Barokk
PETTER DASS: HERRE GUD, DITT DYRE NAVN Å ÆRE
Kristendomen i sentrum
Barokken sitt hundreår var mellom anna også kristendomen sitt hundreår, blir det sagt. Petter Dass er ein representant for dette.
Forklaring til katekisma
Petter Dass sine Katechismus-Sange er forklaringar til Martin Luthers Lille Katechismus, ei lærebok i kristendomskunnskap. Denne salmen er skriven til ære for Guds namn. Barokkdiktarane burde jo hylle Gud og kongen, Guds representant på jorda.
I strofe 1 fortel forfattaren at alle må prise Gud. I strofe 2 – 9 er det skaparverket som prisar Gud, medan det i 10 – 16 er ei innsnevring av perspektivet: enkeltmennesket står i fokus ( 10), og han seier at vi må søke å leve slik at det evige livet i paradiset er mogleg ( 16 ).
Barokk form
Rimmønsteret er fast (AABBBA). Teksten er jo skriven på ein kjend melodi og skulle kunne syngast. Gode bokstavrim finst også: grumme, gramme og grove (9).
Etter dåtida sin konvensjon er det å vere underdanig viktig: «Ti for Gud skal alle kne seg bøye» (7). Elles står det hyperbolske sterkt hos barokkdiktarane. Vi ser det fleire stader, m.a. i strofe 4: «.. før skal hav og grummen hval ham prise….».
Dessutan besjelar han naturen: «..så skal dog stene…tørre bene…hans namn det rene å fremme».
Kontrastane er også viktige: mennesket døyr, men Gud er evig. Allusjonane til bibelen er naturlegvis på plass, gjerne ved gjentakingar (Gud er Gud), som i t.d. strofe 4, der steinane skal rope/tale (Salmane 66,4).»
Moralen
Den synest klar: Vegen til frelse går gjennom tilbeding av Gud. Og, slik PD ser det, har alt i skaparverket fått evna til å prise Gud. Då spørst det om vi også har den viljen.
DOROTHE ENGELBETESDOTTER: NAAR JEG MINE FEYL VIL SKUE
Om frelse
Tittelen seier vel eigentleg at viss du ser nøye etter (vil skue), så ser du at du som menneske på ingen måte er feilfri (mine Feyl). Temaet i diktet er nok at mennesket er syndig (strofe 3) og treng Jesu hjelp for å bli frelst (strofe 6).
Komposisjonen
Salmen skal jo syngast. Rytmen er fast og enderima konsekvent: ABABCCDD. Og Dorothe var i si tid populær. Salmane hennar nådde langt. Dei vart sungne, helst av kvinner, i mest heile landet.
Barokke særdrag
Her står kontrasten denne-sidig (livet på jorda og som syndig menneske) opp mot hin-sidig (livet som frelst i paradiset). Dette er ein viktig kontrast i barokken si livsforståing. Og i det gjennomkristna, dansk-norske samfunnet, var det eit must å bli frelst før ein døydde.
Språket er biletrikt med metaforar som karakteriserer mennesket, som her framstår som eit eg (Jeg har Syndet, Syndet Herre..). Legg merke til at verbet synde her får stor forbokstav, noko som i dåtida berre var brukt i substantiva. Det fortel kor viktig omgrepet synd er for diktaren.
Synda vert karakterisert med bilete som «tyck som Græs, Dynd i mine lemmer, een Byrde, Hun vil Qvæle mig og Myrde, som Nyre-grood, Luer op som Tynder, dette AAg, Synde-Tog….».
Mennesket, eg-personen, er «klenlig og forsvag, een Macte-løse Flue, Gieldbunden Fange, min Skrøblighed….», medan Jesus m.a. vert karakterisert som Siæle-Lege.
Ein protestantisk tekst
I beste protestantiske ånd skal syndaren kaste seg ned og be om nåde: «Jeg nedkaster mig med Bøn….»( 8). Og Herren får ikkje fred før eg-personen har fått Guds nåde: «Aldrig est du for mig frj..» (10). Eg-personen bekjenner sin «Skrøblighed», men vonar at frelsaren vil gjere henne sterk nok til å stå løpet ut (11).